LANDSKAPSARKITEKTUR: I det stille skjer det omfattende landskapsendringer langs kysten i nord. De mektige landskapene endres gjennom nedbygging, fragmentering av arealene og endrede bruksmønstre.
Endringene skjer i et tempo som får store konsekvenser for naturmangfold, lokalsamfunn og framtidig næringsgrunnlag.
Likevel behandles disse landskapene ofte som robuste og perifere i planleggingen, og beslutningene tas ofte uten landskapsarkitektonisk kompetanse.
Det er nettopp i slike landskap landskapsarkitektstudenter fra Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) og UiT Norges arktiske universitet nå arbeider i felt.
Les også: Da Tromsø tok sats for å bli verdens vinterby
En utdanning mellom Oslo og Tromsø
Landskapsarkitektutdanningen ved AHO og UiT Norges arktiske universitet er utviklet for å utdanne landskapsarkitekter som kan arbeide i nordlige og arktiske landskap.
De tre første årene av studiet foregår ved AHO i Oslo, mens de to siste årene gjennomføres ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø.
Utdanningen legger særlig vekt på å utvikle formsterke landskapsarkitekter med evne til å integrere økologisk forståelse og praktisk kunnskap i analyse, prosjektering og planlegging.
Studentene skal ikke bare lære å forme steder, men å forstå hvordan landskap fungerer, som økologiske systemer, produksjonsgrunnlag og hverdagslandskap for mennesker.
Feltarbeid i Nordland
Sjette semester av studiet, som organiseres av AHO, foregår i Nordland. Her arbeider studentene med landskapene på Røst og Værøy, to øyer som på mange måter står i samme ytre press fra klimaendringer, politikk, økonomi og samfunnsutvikling. Samtidig har de svært ulike indre drivkrefter og lokale praksiser.
Undervisningen er i stor grad basert på feltarbeid. Studentene tilbringer to uker i felt, hvor de gjennomfører registreringer, analyser, medvirkning og prosjektering direkte i landskapet.
Samtidig er kunnskapsgrunnlaget bygget opp gjennom mange års arbeid gjennom systematiske feltopphold både sommer og vinter, med intervjuer, registreringer og observasjoner for å forstå landskapet og lokalsamfunnene innenfra.
Ved å arbeide med de samme stedene over flere år er kunnskap og erfaring bygget opp gradvis, både om naturgrunnlaget, landskapets dynamikk og lokale praksiser.
Les også: Landskapene i Vardø blir varmere. Likevel består fortellingene om den kalde, arktiske byen
Venting som metode
Feltekspedisjon til Værøy, 2. – 12. mars 2026
Studenter: Sondre Røssaak Aanensen, Sofie Andersen, Linn Veronica Eyland Bravo, Hallvard Sekse Eggen, Mathilde Grimm, Live Mjaavatn Haug, Bror Hesslund, Christoffer Thomas Holden, Zen Kinnerød-Hagen, Trym Winge Liverud, Aissata Nordanstedt Bangoura, Johanna Pettersson, Christina Källqvist Romstad, Matilda Kvammen Sinclair, Ola Schlytter Skjølås, Adam Berg Vevle og William Zhang.
Undervisere: Karin Helms, Kari Anne Braathen, Fredrik van der Horst, og Marja Skotheim Folde
Feltoppholdet bygger på ideen om venting som metode – en form for langsom, stedssensitiv undervisning utendørs, basert på tilstedeværelse og samhandling med lokalsamfunnet.
Å forstå et sted krever tid, oppmerksomhet og evne til å ta inn både naturgrunnlaget og innbyggernes egne erfaringer og fortellinger om stedet. Studentene lærer å lese landskapet ved å være i det: gjennom vær, lys, topografi, natursystemer og sameksistens med de som lever og arbeider der.
Dette er et første steg i å forstå hva det vil si å arbeide som landskapsarkitekt i nord – innenfor rammene av norsk planpraksis og samtidens store utfordringer knyttet til klima, naturtap og samfunnsutvikling.
«Jeg føler at tiden på øya har gitt meg en større forståelse for dens karakter. Vi har fått bruke god tid på interessante områder vi selv har valgt, samtidig som vi har blitt kjent med andre steder på øya. Å oppleve det raskt skiftende været, den til tider sterke vinden, de markante fjellene og havlandskapet gir en romfølelse vi aldri kunne gjettet oss til uten å ha vært her», forteller Linn Bravo, en av studentene som deltok på årets feltekspedisjon.
Bravo fortelle entusiastisk om møtene med innbyggerne. – Folk har vært varme og trivelige. Å få ta del i andres hverdagslandskap på denne måten er noe man ikke kan forstå gjennom tegning og analyse fra studioet i Oslo, det må oppleves ute i naturen, fremholder hun.
– Å forstå naturen ved å faktisk være i den, er noe jeg lærer mye av. Å tenke over og analysere et sted, og hvordan systemene fungerer. Det å utvikle ferdigheter i å lese steder og lære av dem ved for eksempel å se hvor naturen fungerer godt og hvor den kanskje ikke gjør det. I tillegg er det veldig hyggelig å være i et fellesskap som deler en gjensidig interesse, sier Linn Bravo.
_fredrik-van-der-horst-1.jpg)
Landskapet først
Gjennom feltarbeidet undersøker studentene forholdet mellom mennesker og natur i områder der presset på arealene er størst. De studerer naturens egne prosesser og lokale praksiser, og arbeider samtidig med kommunenes egne planer og utviklingsstrategier.
Målet er å utvikle forslag til en felles plan for kommunene Røst og Værøys egen satsing «vekst i havet» der naturen og naturmangfoldet er utgangspunktet for utvikling, ikke et hensyn som kommer i etterkant.
Utgangspunktet er enkelt: natur og næring er ikke motsetninger. Når stedet forstås som et funksjonelt system der økologiske prosesser, menneskelig praksis og økonomisk aktivitet henger sammen, kan utvikling skape vinn-vinn-situasjoner for både natur og lokalsamfunn.
Dette perspektivet kan beskrives som co-regenerative landskap; steder formet gjennom generasjoner i en gjensidig avhengighet mellom mennesker og natursystem. Naturens egne prosesser har fortsatt potensiale til å være drivkraft i utviklinga, både for økonomi, klimatilpasning, lokalmiljø og beredskap.
Marine industri-sjøkanter
Årets studio har særlig fokus på regenerering av marine industrielle sjøkanter, områder der land og hav møtes, kampen om arealene er tilspisset og hvor endringene ofte skjer raskt.
Disse områdene er blant de mest pressede landskapene i kystsamfunnene. Samtidig har de stort potensial for bærekraftig utvikling. Uten tilstrekkelig landskapsarkitektonisk og økologisk forståelse kan raske arealendringer føre til tap av både naturmangfold og muligheter for lokalsamfunnet.
Ved å arbeide tett på stedet, med lokale aktører og med naturen selv som kunnskapskilde, undersøker studentene hvordan disse landskapene kan utvikles på måter som styrker både natursystem og lokalsamfunn.

Et landskapsarkitekturopprør
Kurset springer ut av et større faglig spørsmål: Hva skal landskapsarkitektur være i møte med vår tids utfordringer?
Der arkitekturopprøret har gjort estetikk til kampsak, peker dette arbeidet mot et landskapsarkitekturopprør der funksjon står i sentrum. Spørsmålet er ikke først og fremst hvordan landskapene ser ut, men hvordan de virker, som økologiske systemer, leveområder, grunnlag for samfunn og beredskap.
For studentene er feltarbeidet i Nordland derfor mer enn en øvelse. Det er en introduksjon til en praksis der landskapsarkitekten må kunne oversette mellom naturvitenskap, lokal kunnskap, planlegging og romlig formgiving.
Og kanskje viktigst: å ta stedet og menneskene som lever der på alvor.

Referanse:
Artikkelen er en feltrapport fra studietur til kystlandskaper i Nordland 2. - 12. mars 2026 med kurset 61-160 Fellesrom - Sted og territorier i nord. Kursansvarlig: Marja Skotheim Folde.
Menneskene bak kurset «Fellesrom - Sted og territorier i nord»
«Fellesrom - Sted og territorier i nord» har vært gjennomført årlig siden 2021. Kurset er utviklet av Fredrik van der Horst og Marja Folde i tett samarbeid med fagene landskapsteori ved professor Janike Kampevold Larsen og økologi ledet av professor Kari Anne Bråthen ved UiT.
Gjennom årene har flere bidratt til utviklingen av kurset, Kjerstin Uhre professor i landskapsarkitektur ved UIT hadde betydning spesielt første året. De seneste årene har arkitekt og planlegger Eystein Talleraas satt sine spor, spesielt i utviklingen av kursets tilnærming til sosiale praksiser og til gjenbruk.
I årets studiokurs og feltopphold bidrar professor i landskapsarkitektur Karin Helms, leder av den internasjonale masteren i landskapsarkitektur ved AHO (IMLA).
Vi vil gjerne høre hva du synes!
Send dine kommentarer og eventuelle spørsmål på e-post til kommunikasjon@aho.no.